USA-film

 Når man reiser på utveksling er det veldig mye som skal gjøres, blandt annet å lage en video som presenterer deg, interessene dine, familien din og stedet du bor. Det er ikke obligatorisk å gjøre det, men tydligvis sterkt anbefalt, så jeg fikk endelig somlet meg til å gjøre det nå som det er påskeferie.
Det var noen momenter som videoen måtte inneholde, som den super-kleine introen helt på begynnelsen, men ellers tror jeg det var ganske fritt fram.

Her er i alle fall min video:

Gleder ved å reise på utveksling

www.youtube.com/watch?v=Mw7e3cgwk78

Kom over denne videoen på YouTube, den handler om hvorfor man skal være vertsfamilie og litt om hva det innebærer å ta inn en utvekslingsstudent i ett helt år. Synes den var kjempefin, og kanskje den inspirerer til reise utenlands eller ta inn en utvekslingsstudent?:)
Ingrid Ahlsen

Arrival-family!

Hei!

SÅ idag er endelig første dag i påskeferien! Men det eneste jeg tenker på er skole, nemlig hvilken skole jeg skal gå på neste år.
EF prøvde å ringe meg i sted for å si at jeg har blitt tildelt skoleplass og velkomsfamilie i Minnesota! Jeg lå uheldigvis å sov da, så de fikk bare tak i pappa, noe som var litt kjedelig da jeg ikke helt vet hva velkomstfamilie er..  Men jeg har i alle fall fått skoleplass, noe som vil si at jeg skal bo i den samme gaten.
Velkomstfamilien virker i alle fall kjempefin, moren jobber i EF så jeg kan ta kontakt med henne hvis jeg lurer på noe og har spørsmål, faren jobber som en type frilanser, men jeg vet ikke helt hva, også har de tre barn. Har ikke helt skjønt konseptet med velkomsfamilie, men det er veldig mange andre som også har fått det. Man skal tydligvis bo der i en liten periode, noen sier maks 6 uker og noen sier at man kan blir værende der resten av året, men hovedsaklig en liten periode før man reiser til den ofisielle vertsfamilien.
Det første jeg gjorde var jo selvfølgelig å sjekke ut stedet på google maps, og joda, ganske på bondelandet, men det er sånn 5 min å gå til skolen og til nærmeste baseball-bane, så det er jo supert :)
Var litt redd for at det skulle være sånn en familie der uten noen naboer som levde av det de gravde opp fra jorda, men heldigvis ikke.

Så da er det mysteriet løst, og jeg trenger ikke uroe meg for å ikke bli tildelt skoleplass før i siste liten.

Ingrid Ahlsen

Statusoppdatering

HEI!

Så, ingen vertsfamilie enda.. Ikke at det gjør noe da, eller?

Det er litt rart, at jeg og så mange andre har bestemt oss for å forlate alt som er kjent og kjært og reise til et helt annet land og bo med en fremmed familie i ett helt år. Vi skal faktisk bo med en familie som vi ikke har noe kjennskap til fra før og aldri har møtt, og kanskje ikke får vite at eksisterer mer enn to uker før avreise. Og dette er vi villig til.
  Alle utveklingselever er overbevist om at deres familie blir den beste, at alt kommer til å bli supert, men det er jo alltid noen som ikke passer inn, som ikke klarer å tilpasse seg språket, hverdagen, skolen og maten, og som bare lengter hjem. Det kan jo være flere grunner til det, at det ble for tøft på skolen, at det var vanskelig å få venner eller at de hadde for høye forventninger. For det må være den største synderen, for høye forventninger. Det er mange som melder seg på drømmende om at livet deres vil bli som i en film med kjekke gutter, fine klær og late sommerdager, også slår virkeligheten dem rett i ansiktet.
   For det er jo mye det samme, skole, venner, fritidsaktiviteter, bare i et annet land. Et helt nytt land, med ny kultur og nye mennesker, og det blir helt sikkert fantastisk!

Håper at jeg får en fin vertsfamilie da, noen som er lett og snakke med og som jeg føler meg hjemme hos. Utenom det er jeg åpen for alt.
   Hver dag er det 1,2 eller 3 stk. som skriver på facebook: "Just got my hostfamily, I'm sooo excited! Going til Arizona!" Og jeg er glad for det, men håper at det blir min tur en gang snart.
Husker at jeg leste på en blogg rundt juni/juli i fjor om en som skulle på utveksling og hun hadde ikke fått en vertsfamilie enda, og det gjorde henne gal! Hun skrev at hun var så lei av at alle spurte henne hvor hun skulle og hvem hun skulle bo hos, for det visste hun ikke.

   Jeg bestemte meg da for at sånn skulle jeg aldri bli. Følte jeg var så godt forberedt, siden jeg hadde lest om alle disse som ikke fikk vertsfamilie før i siste liten, og jeg hadde slått meg til ro med at det tok lang tid. Er jo veldig tålmodig av meg, så hvorfor stresse med vertsfamilie? Det tar jo ikke kortere tid av den grunn. Men man skal ikke dømme andre før man har gått en kilometer i deres sko, og nå skjønner jeg henne mye bedre. Det å ikke ha fått vertsfamilie er nesten litt trist, for man vet at det er så mange familier som har sett på søknaden din, og så valgt en annen. Man blir også lei av å hele tiden si det samme "Nei, jeg vet ikke hvor jeg skal bo enda..." For så å se de spørrende ansiktsutrykkende deres og høre "Men, du resier jo om bare noen måneder..?" Og hva skal man svare da? Ikke vet jeg. Så jeg pleier bare le det hele litt vekk og si noe annet.

Det er jo slik at 98% av alle får vertsfamilie, og de andre får tilbudet om å bo på internatskole eller få full refusjon, så jeg er ikke bekymret for det. Det kunne bare gjerne gått litt fortere.

Ingrid Ahlsen