lørdag 30. november 2013

This is Maddie

With Ingrid and my four month anniversary approaching, I am finally blogging for her. I don't know how much you already know about me, but here goes it. I am sixteen, recently acquired a driver's license, and a sophomore in high school. I have no idea what I'm going to do with my life, but I've still got a couple years before I really need to know that. I enjoy, hanging out with friends, talking, shopping, watching movies, using said driver's license, eating(the true American), and making fun of Ingrid because she eats Santa's pets(supposedly she doesn't actually eat reindeer, but it's still fun to tease). My mother's side of the family is of Norwegian decent and I quite honestly think my Grandfather- who grew up in a house speaking Norwegian- likes Ingrid better than me.

Being Ingrid's exchange sister has been a very fun, very busy, and very new experience for me so far. Yes, I already have a sister of my own(Ingrid, you see, has become somewhat of an older sister to me), and yes, I have been friends with other foreign exchange students before, but never have I spent so much time with somebody who is so similar to me- and yet so different. Ingrid and I have spent a lot of time with each other in the past four months; talking, laughing, making fun of each other, watching Pretty Little Liars, and learning from each other. From Ingrid showing me how to take care of my nails properly, to me showing her how to properly make a Sophie's Station ice cream cone, to her showing me chords on her guitar, we have learned a lot about each other and each other's lives.  Although it has been a big adjustment to make for all of us, I'm glad that Ingrid was able to come live with my family for a year- it will be hard to adjust back to living with just my parents, an overly protective couple if I do say so myself.  Short-term, I'm looking forward to the EF trip next weekend to the cities and Christmas when my family will be going to Colorado to ski in the mountains, I'm sure Ingrid will show all of us a thing or two about mountain skiing.






Also, if anybody has a good- very American- Christmas gift idea that I should get Ingrid, that'd be great.

torsdag 28. november 2013

Tankespinn

Jeg har faktisk ventet på at hjemlengselen skulle komme. Forventet at det skulle være vanskelig når alt hadde roet seg tidligere i høst, når jeg dro tilbake til Norge, og når jeg dro tilbske hit. Men overraskende nok har jeg merket veldig lite til det. Først nå, Thanksgiving, merker jeg det griper litt. Har en merkelig julestemning uten jul akkurat nå. Alt er ryddig og rent og det lukter mat i hele huset. Familien er preget av en stresset glad-følelse, men jeg tenker det er sånn det skal være.
Jeg satt og hørte på Kurt Nilsen da "Gje meg handa din ven" kom på. Onkelen min spilte den i begravelsen til morfar og det brakte tilbake minner. Sitter ikke og sutrer over det hver gang jeg hører en sang jeg forbinder med hjemme eller ser et bilde, men det er noe spesielt med høytider og familie.

Vi sto opp kl. 6.50 i dag. Og jeg som trodde jeg skulle få sove lenge.. :( Vi kastet på oss klærene og kjørte til Benson og løp 5K. Hahah utrolig egentlig. Men da får vi sikkert ikke så dårlig samvittighet når vi spiser. Løp på 26 min, så var en ganske rolig jogg i 7 minusgrader, brr.

Jeg er så utrolig glad i dere mamma, pappa, Fredrik, Marianne og Camilla! Håper dere har det bra akkurat nå! Tenker på dere <3




Klem

onsdag 27. november 2013

Langhelg

Heisann dere!
Var så deilig å komme hjem etter trening i dag. For i morgen og på fredag har vi nemlig fri fra skolen! Og det skyldes den velkjente og høyt elskede høytiden Thanksgiving, etterfulgt av black Friday. Det eneste folk har snakket om i flere uker er "foodcoma" og kalkuner, og hvor tjukke de alle kommer til å være neste mandag. Jeg følte meg litt freidig når jeg kommenterte "Hvorfor ikke bare spise litt mindre da?" For det er selvsagt idiotisme.
En gjennomsnittlig amerikaner får i seg 3200 kalorier om dagen (?!) og som om det ikke er ekstremt nok, klarer de å stappe i seg 4100 kalorier på Thanksgiving. Jeg bare satt med store øyne og åpen munn når læreren vår sa dette i dag. Er det virkelig mulig? Jeg trodde anbefalt kalorimengde var 2500 om dagen.. Men nok kalorisnakk. For Thanksgiving er sammen med jul amerikanerenes favoritt høytid, da den ikke hører til noen religion eller politisk retning, altså en høytid for alle hvor man skal tilbringe tid med familie.
//Google

Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne høytiden oppsto, selv om jeg har fått det forklart mange ganger. Men det var noe med at pilgimmele delte maten sin med indianere i 1621 (men dette er tydeligvis bare en myte?) så nok om det.

Og ja, jeg er på basketballaget. Utrolig. Har jo ikke ballkoordinasjon i det hele tatt, og i alle fall ikke med en basketball. Så første uken var jeg helt patetisk dårlig. Skjønte ingenting og bare løp opp og ned på banen og kludret til spillet. Dette uken har det gått litt bedre, og i dag skjønte jeg nesten alle de forkjellige taktikkene! De skriker ut "Blue!" "Against man!" "Iso" "High-low!" "Ingrid WHAT ARE YOU DOING?" "Wrong hoop!" Og jeg skal liksom forstå dette? Ehh joda.

Men, til tross for min stadige forvirring er det veldig gøy å være med i en lagsport. Jeg har drevet med turn, friidrett og løping så lenge jeg kan huske, og det er er ny opplevelse å spille på et lag og samarbeide. Men det er veldig kjekt.

Snakkes senere dere! <3

søndag 10. november 2013

julestemning

Hei!
Nå er det allerede 10 november, altså en tredjedel av november er over. Og vi vet jo alle at det betyr snart juuul <3 Jeg er en av de som elsker alt med julen. Førjulstiden, advendt, pepperkaker, julemusikk, snø (i desember, og så kan den godt forsvinne) julebrus, romjul, julebord og juleselskaper. Jeg blir så glad av å høre på Kurt Nilsen og Kringkastningsorkesteret og Sissel Kyrkebø som synger julen inn. Men i år er det litt anderledes. Det kosligste for meg har alltid vært å våkne i desember, se ut etter snø (noe som ofte ikke er tilfellet i Bergen) gå ned og åpne julekalenderen før jeg drar på skolen. Der er alle glad for å være inne i varmen og hører på julemusikk mens vi spiser pepperkaker til lunsj og drikker julebrus <3 <3
Men i år har jeg ikke merket NOE til julestemningen.. Og det er så rart, og ganske trist. Jeg vil liksom at denne julen skal bli koselig også, men jeg har på følelsen at det blir noe helt annet. Vi skal reise vekk for å stå på ski, og jeg får vell bare prøve å gjøre det beste ut av det. For selvfølgelig er det koselig å reise og stå på ski, det er bare så anderledes. Og jul for meg betyr tradisjoner. Og familie. Og akkurat nå har jeg ingen av delene.

Lille julaften for noen år siden




Men her i Minnesota blir det i alle fall hvit jul, så det er jo noe nytt å glede seg til :)

lørdag 9. november 2013

Utfordinger

Utveksling skal ikke være lett. Det er ikke sånn som mange tror, at man flytter fra alt og alle for et bedre liv i statene. "The American Dream" er ikke virkeligheten for mange. Selfølgelig er det den lille prosent andelen som kommer til det perfekte stedet med den ultimate familien som passer som hånd i hanske. Jeg kjenner selv noen av de, min beste venninne for eksempel. Men så har du de 98 andre prosentene, meg selv inkudert, som får et litt røffere år. Kanskje skolen er for vanskelig, kanskje man har problemer med å få venner, eller kanskje vertfamilien ikke var så perfekt som på bildene. 



Men hvem sa egentlig at det skulle være lett? At man skulle valse inn på skolen som en kjendis og at folk skulle sverme rundt det til alle døgnets tider. Utveksling er hardt, og jeg aner ikke hvilken idiot som kom hjem og sa at det var lett og fantastisk hele tiden. 


Selv har jeg hatt en ganske så tung start. Vertsfamilen var virkelig anderledes enn meg selv, og det var en tung og vanskelig overgang. Følte ikke jeg passet inn i det kristne, bonde miljøet man finner i rural Minnesota, og følte egentlig at ting var helt feil. Men så sluttet jeg og sammenligne min situasjon med andres, jeg snakket med folk som var ærlige om sine problemer med utvekling og jeg begynte å få virkelig gode venner. Så falt alt sammen igjen når morfaren min brått gikk bort for en måned siden og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Hadde jo begynt å etablere et liv her, glemme hjemlengselen og alt som så sårt manglet. Jeg dro tilbake igjen til Norge, og det er jeg virkelig glad for. 
Når jeg dro hjem innså jeg at alle de små tingene som var viktige for meg i Norge, de hadde jeg nå også i USA. Vennene mine på skolen, vertssøsteren min, været, trening, "The red cars" (inside joke) og alle de andre små tingene som nå var hverdagen og livet mitt her borte. Jeg husket bare de positive tingene fra Norge, som å ta bussen til byn for å møte venner. Men jeg hadde glemt at det var utrolig dyrt og at man måtte vente 10 minutter i kulda før den kom. Minst. Det var virkeliglig en øyeåpner for meg, om man kan si det. Og jeg vil bare oppfordre dere som leser dette og som har det litt vanskelig nå, at det var jo vansl´kelig hjemme også. Livet er ikke lett, hverken her eller i Norge. Men det blir så bra som man gjør det til selv. Når du står på flyplassen klar til å dra, så er det så utrolig viktig at du legger fra deg alle forventningene og tankene du har, så du kan møte alt med et åpent sinn. Det gjør alt så mye lettere. 

Jeg har stunder og dager som er helt på trynet, men i det siste har de gode studenene blitt flere enn de dårlige. Jeg blir trist når jeg tenker på at jeg "bare" har 7 måneder igjen med disse folkene, for jeg har blitt så glad i de. 

fredag 8. november 2013

Endelig

Da var det endeliiig fredag igjen. Åå beste dagen etter min mening i alle fall. Denne helgen skal jeg bare kose meg med venner og trene hehe. Det trengs etter 3 mnd i USA.. I går var det Awards night med Cross Country, siste gang jeg så mange av de søte folkene.. Ble skikkelig trist når det var over. Jaja.. Vant ikke noe pris, men fikk dette ikke så fine bildet av meg som løper hahah... 
Fine team-mates ❤️

Sender også varme tanker til en jente som sitter ved siden av meg i historie. Hun fikk i dag vite at hun har en kreft-svulst i kneet. Hun skal begynne med chemo-terapi snart. Uff er så forferdelig når sånt skjer med folk på vår alder. Får en virkelig til å sette pris på en frisk kropp.
Håper dere nyyyter fredagen og resten av helgen, det skal jeg!❤️❤️❤️
Snakkes