onsdag 28. mai 2014

Vedmodig

HALLOOO

I dag er det den 28. mai. For akkurat ett år siden postet jeg et innlegg om hvor mye jeg gledet med til å dra, og at nå var det ikke lenge igjen. Jeg forlater Kerkhoven, byen som har vært mitt hjem i ett helt år, om akkurat en uke.
Mamma og Camilla setter seg på flyet i morgen, og de kommer hit på fredag. Jeg er så utrolig spent på å se dem igjen! Lurer på om Camilla har blitt høyere? Kommer de til å se anderledes ut kanskje? Kan jeg snakke norsk fortsatt?? Det blir veldig merkelig å kombinere mitt norske liv, med det livet jeg har her borte. Få besøk av familien mens jeg bor med min andre familie, hahah skjønner ikke hvordan det skal gå. Men jeg gleder meg nå mer enn ord kan beskrive! Skal passe på å ta maaange bilder nå de siste dagene, så kan jeg poste de på bloggen senere i sommer!
Klarte ikke å sovne her om kvelden. Jeg er jo spekulant av natur, og som mine andre medskpekulanter sikkert vet, så er det umulig å sovne når man først har begynt å fundere om kveldene.
Jeg er vanligvis ikke typen som savner ting så veldig mye. Da jeg dro fra Norge var det fort gjort, for jeg visste jo at jeg kom til å se dem igjen om et år, og et år går ganske fort skal jeg si deg. Men her om kvelden lå jeg å tenkte over alt jeg har opplevd dette året og alle menneksene jeg har møtt som jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se igjen på en veldig lang stund. Jeg kommer ikke til å være elev ved KMS High School igjen. Kommer aldri til å spille basket, softaball eller løpe cross country igjen. Kommer ikke til å ha matte, art eller noen av de andre fagene igjen. Og det gjør meg ganske trist.
Jeg vet at det ikke kommer noe godt ut av å tenke på denne måten, men det er jo realiteten.
Som alt annet, har utveksling sine fordeler og ulemper. Jeg trodde det ville bli vanskelig å ha skole på engelsk, men nå kan jeg ikke se for meg matte på norsk lenger. Det gir jo så mye mer mening på engelsk! Tror jeg må sende Erna et brev å be henne forandre politikken. 
På det innlegget jeg postet for ett år siden, skrev jeg at jeg anbefalte alle å dra på utveksling. Har endret meningen min når det kommer til akkurat det. 
Utveksling er ikke for alle. Det er tøft, utfordrende og fantastisk. Men bare hvis du har denne rette innstillingen, og personligheten vil jeg si. Jeg har hørt om og møtt folk som virkelig ikke har hatt et fantastisk år, og angrer av hele seg på pengene og tiden de sløste. Skal du være utveksligstudent må du være utadvendt, og ikke redd for å snakke med nye mennesker! Du må være selvstendig og ta ansvar for dine egne handlinger. Og sist men ikke minst, du må ville det! Ikke reis fordi vennene dine reiser og du synes det høres kult ut, reis hvis du har lyst! Tror du at det ikke er noe for deg, så burde du virkelig ikke dra, men hvis du klarer å se det selv stå alene med en koffert i et ukjent land uetn å kjenne noen, og like det, så dra! Hvis det er den rette tiden og du har anledningen, ikke vent! For det kan virkelig bli et fantastisk og minnerikt år hvor du sitter med 7 dager igjen og ikke skjønner hvordan du skal klare å si hadet til folkene, skolen, byen, lukten, maten og familien. 

Snakkes om litt da venner. 


Ingen kommentarer: